Jeg klarer ikke bestemme meg for om jeg liker svart eller ikke… Jeg liker det jo, joda, jeg gjør det. Men på samme måte syntes jeg det blir feil. Iallefall her vi bor nå. Det er noe med svart som gjør det hele litt “eksklusivt” om man kan bruke det ordet. Det gir en vakker kontrast. Også er det selvsagt litt røft. Føler meg litt crazycool med svart i stuen.
Mens når jeg bruker blått, turkis, brunt, hvitt, pasteller føler jeg meg egentlig litt barnslig. Og vet du hva? Det er litt deilig. Jeg ble så veldig fort voksen… Hva tenker du om svart? Jeg kunne hatt mer svart her hjemme dersom jeg ikke hadde så mye blått, men fokusert på brunt (gjerne skinn), hvitt og sort. Det er en fantastisk kombinasjon!
Men nå er jeg ikke villig til å gi slipp på det blå i interiøret. Dette er farger som gjør meg glad. Dessuten blir jeg veldig fornøyd når jeg kommer inn stuen vår når det er så lyst og fint.
Hva tenker du? Liker du svart? Eller er du som meg at lyse farger og pasteller faller et hakk mer i smak?….
Henriette